• BEFOLKNING

  Befolkning

  

  Ifølge nasjonal statistikk har Tromsø 78 372 innbyggere (3. kvartal 2023).

  De største arbeidsgiverne er Norges arktiske universitet, Universitetssykehuset Nord-Norge, Tromsø kommune og Troms fylkeskommune. Tromsø er også en fiskerikommune, med både fiske og havbruk. Den har en viktig havn som gjør det mulig for en betydelig fiskehandel som er en viktig del av den lokale økonomien, med bedrifter som driver med både fiske og fiskeforedling. Tromsø har Norges største arktiske fiskeri-, selfangst- og utskipningsanlegg, og den lokale industrien driver hovedsakelig med lagring og foredling av fisk.

  Avansert kompetanse og teknologi finnes også innenfor områder som informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), arktisk vitenskap og biovitenskap. Vitenskapelig forskning er en viktig del av Tromsø`s økonomi, med mange arktiske forskningsinstitusjoner og - organisasjoner. De siste årene har reiselivsnæringen blitt stadig viktigere, særlig på grunn av muligheten til å observere nordlyset, midnattssolen og den vakre naturen.

  Utdanningsnivået har økt i Norge, særlig på høyere nivå, ifølge OECDs indikatorer. Mellom 2000 og 2021 økte andelen 25-34-åringer med høyere utdanning fra 35 % i 2000 til 56,4 % i 2022.

  I aldersgruppen 45 år og eldre er andelen aleneboende høyere enn i landet som helhet. Andelen barn som bor i husholdninger med vedvarende lavinntekt er lavere enn i landet som helhet. Med vedvarende lavinntekt menes at gjennomsnittsinntekten i en treårsperiode er under 60 % av medianinntekten for husholdninger i Norge.

  Andelen elever i videregående skole som rapporterer høy tilfredshet med livet, er ikke signifikant forskjellig fra det nasjonale nivået. Andelen inkluderer de som svarer 8 eller høyere på en skala fra 0-10, der 0 er det verst tenkelige livet de kan forestille seg og 10 det best tenkelige. Tallene er hentet fra Ungdata-undersøkelsen.

  Ifølge Statistisk sentralbyrå ligger den gjennomsnittlige årslønnen i Norge på 634 700 norske kroner. På nasjonalt nivå er arbeidsledigheten 3,5 % i 2023, og antall sysselsatte i alderen 15- 74 år er 2 889 000 av 5,5 millioner innbyggere i Norge. Arbeidsledigheten i Troms fylke er 1,5 % og i Tromsø kommune 1,1 % per oktober 2023.

• Utbredte sykdommer

  Forventet levealder

  Forventet levealder er en indikator for den generelle helsetilstanden i en befolkning. Ifølge Folkehelseprofilen for Tromsø 2023, som er utarbeidet av Folkehelseinstituttet, er forventet levealder for kvinner 84,5 år og for menn 80,6 år (forventet levealder for kvinner skiller seg ikke klart fra det som forventes i landet som helhet).

  Forskjellen i forventet levealder mellom de med grunnskoleutdanning og de med videregående eller høyere utdanning er ikke signifikant forskjellig fra det nasjonale nivået. Forskjellen i forventet levealder mellom utdanningsgruppene er en indikator på sosiale helseforskjeller i kommunen.

  Forekomst av sykdommer

  

  Ifølge Europakommisjonens rapport om Norges helseprofil 2021 er sirkulasjonssykdommer (særlig iskemiske hjertesykdommer), luftveissykdommer og kreft de viktigste dødsårsakene i Norge. Deretter følger kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS), hjerneslag og lungekreft, som er den hyppigste dødsårsaken ved kreft.

  I tillegg ligger sykehusinnleggelser for luftveislidelser som astma og KOLS noe over EU-gjennomsnittet.

  Andelen hjerte- og karsykdommer i Tromsø skiller seg ikke klart fra landsnivået, basert på sykehusinnleggelser. Ifølge Folkehelseinstituttets (FHI) indikatorer for ikke-smittsomme sykdommer i Tromsø kommune har befolkningen med forhøyet blodtrykk gått ned i alle aldersgrupper fra midten av 1980-tallet til 2019, og blant 40-79-åringene har andelen med diabetes gått ned fra 42 % til 32 % i den mannlige befolkningen og fra 33 % til 25 % i den kvinnelige befolkningen fra 2007 til 2016. Andelen personer med type 2-diabetes ser ut til å være lavere enn på landsbasis, basert på data fra allmennleger og legevakter.

  Sosiale forhold og levekår

  Sosial støtte og boforhold er faktorer som også er nært knyttet til helsedimensjonen.

  På den ene siden er mangel på sosial støtte en faktor som øker risikoen for både psykiske og fysiske helseproblemer. På den andre siden fremmer sosial støtte helse og velvære, fordi støtten fra venner, skolekamerater, kolleger og familie fungerer som en "buffer" mot ulike påkjenninger.

  På den andre siden er egnede boliger i et godt bomiljø også avgjørende for helse og livskvalitet. I årene fremover vil en rekke kommuner i Norge - Tromsø inkludert - få en økende andel eldre.

  

  I denne sammenheng kan kommunen legge til rette for egnede boliger og helsefremmende bomiljøer gjennom sin rolle som grunneier og tjenesteyter, og gjennom overordnet og langsiktig samfunns- og arealplanlegging. Det finnes ulike ordninger som kommunen kan tilby innbyggerne. Bostøtte og startlån til kjøp av bolig, tilpasning av bolig eller refinansiering av bolig. er eksempler på slike ordninger. Ordningene kan for eksempel bidra til at en barnefamilie får en stabil og trygg bolig, eller at bevegelseshemmede får mulighet til å tilpasse boligen sin.

• Livsstilsvaner

  Livsstilsvaner

  Med levevaner menes hvordan mennesker lever sitt daglige liv når det gjelder ernæring, fysisk aktivitet, røyking og drikkemønstre. Som anerkjent av Verdens helseorganisasjon (WHO) spiller levevaner en grunnleggende rolle for folks generelle velvære, og de kan ha direkte og indirekte sammenheng med forekomsten og utviklingen av ikke-smittsomme sykdommer.

  Ernæring og fysisk aktivitet

  

  Et sunt kosthold med et riktig inntak av frisk frukt og grønnsaker er avgjørende for folks velvære og bidrar til å forebygge ikke-smittsomme sykdommer.

  Folkehelseinstituttets (FHI) statistikk viser at forekomsten av voksne med overvekt og fedme i Tromsø har økt fra midten av 1980-tallet og frem til 2015-16: Andelen menn i alderen 40-79 år med overvekt og fedme økte fra 71,4 % til 76,3 % og fra 57,5 % til 60 % blant kvinner.

  Ifølge tall fra Eurostat spiser bare 8,6 % av den norske befolkningen fem porsjoner frukt og grønnsaker eller mer om dagen. Denne statistikken understreker behovet for tiltak for å fremme sunnere kostholdsvalg og øke bevisstheten i befolkningen om hvor viktig inntak av frukt og grønnsaker er for det generelle velværet.

  

  Ifølge WHO er fysisk aktivitet, i kombinasjon med et riktig kosthold, også en viktig faktor for å forbedre det generelle velværet og gi helsemessige fordeler som blant annet redusert risiko for høyt blodtrykk og diabetes. WHO advarer om at fysisk inaktivitet øker risikoen for å dø av ikke- smittsomme sykdommer med mellom 20 % og 30 %.

  På landsbasis anslås det at lavt fysisk aktivitetsnivå bidro til 2 % av dødsfallene i Norge, noe som er omtrent som gjennomsnittet i EU. Når det gjelder Tromsø, er det verdt å merke seg at andelen 17-åringer som sier at de trener mindre enn en gang per uke, er mindre en gjennomsnittet for hele landet.

  Bruk av tobakk og alkohol

  

  Røyketallene i Norge er lavere enn i de fleste EU- land. Blant voksne oppga 7 % at de røykte daglig i 2022, sammenlignet med et EU-gjennomsnitt på nesten 20 %. Det er gjort betydelige fremskritt siden 2000, da 32 % av de voksne røykte daglig.

  Norge har en av de mest omfattende tobakkskontrollpolitikkene i Europa, med blant annet de høyeste tobakksprisene, standardiserte, ufargede_emballasjer med helseadvarsler og forbud mot synlig oppstilling av tobakksprodukter i butikker.

  Bruk av snus, et røykfritt tobakks-pulverprodukt, har blitt stadig vanligere de siste to tiårene, særlig blant unge. I aldersgruppen 16-24 år er 29 prosent av mennene og 16 prosent av kvinnene daglige brukere, mot 0 prosent av kvinnene og 7 prosent av mennene i 2000, ifølge Helsedirektoratet. Den økende populariteten tilskrives lavere priser i forhold til sigaretter (på grunn av lavere avgifter), relativt høye nikotinnivåer, bruk av smakstilsetninger og ulike pakningsstørrelser (inkludert miniporsjoner).

  Nordmenn drikker mindre alkohol enn befolkningen i noe annet EU-land, og forbruket har falt med ca. 5 % siden 2000. I 2019 var gjennomsnittsforbruket 6,1 liter ren alkohol per innbygger, noe som er 40 % lavere enn EU-gjennomsnittet på 10,1 liter. Forbruket blant ungdom er også mye lavere enn i de fleste EU-land.

Relevante miljørisikofaktorer for Tromsø kommune er ultrafiolette stråler og svevestøv i luften. I tillegg finnes det andre risikofaktorer som for eksempel temperatur.

• UV-stråler

  Hva er ultrafiolett stråling?

  UV-stråling angir solens intensitet på jordoverflaten. Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) er små doser UV-stråling nødvendig for mennesker, siden de gjør det mulig for oss å produsere vitamin D, et av de viktigste stoffene som styrker skjelettet. Overdreven eksponering er imidlertid direkte forbundet med helseskadelige effekter.

  Det er viktig å påpeke forskjellen mellom UVA- og UVB-stråler. UVB-stråler forårsaker umiddelbare skader som solforbrenning, mens UVA-stråler fører til langsiktige problemer som for tidlig aldring  og økt risiko for hudkreft.

  I tillegg bekrefter WHO at de kroniske effektene av UV-stråling ikke bare avhenger av strålingsdosene, men også av den individuelle følsomheten, noe som i noen tilfeller er avgjørende, spesielt hos dem som er sårbare for ultrafiolett stråling.

  Strålingsnivå: UV-indeks

  Intensiteten av UV-strålingen måles som solens UV-indeks eller solindeks. Solindeksen er relatert til et daglig maksimum, en verdi som vil indikere høyere eller lavere risiko for skade fra solen, avhengig av hvor vi befinner oss og når vi eksponeres. Denne UV-indeksen varierer i løpet av dagen og er på sitt høyeste midt på dagen.

  Verdiene for UV-indeksen fastsatt av WHO er klassifisert som lav, moderat, høy, svært høy og ekstrem eksponering:

  

  Eksponeringskategori

  UV-verdier

  LAV

  <2

  MODERAT

  3-5

  HØY

  6-7

  SVÆRT HØY

  8-10

  EKSTREM

  >11

  
  

  UV-indeksen i Tromsø varierer gjennom året. Til tross for det subarktiske klimaet som kjennetegner kommunen, kan UV-indeksen nå høyere nivåer i sommermånedene (juni-august) (5-7). Dette indikerer moderat til høy risiko for skade ved ubeskyttet soleksponering. Det lange dagslyset i denne perioden gjør det mulig for folk å drive med utendørsaktiviteter også sent på kvelden, noe som kan føre til økt soleksponering, og det er derfor viktig å beskytte huden mot sollys.

  Fra midten av november til midten av januar kommer solen derimot ikke over horisonten, og i denne perioden er UV-indeksen 0 og det er ingen risiko for solbrenthet.

  Selv om vi ikke ser solen så ofte, rapporterer Norge om en høy forekomst av føflekkreft (kilde). Vi har en kortere sommersesong enn mange andre EU-land, og det er derfor mer vanlig å eksponere seg for mye for solen når anledningen byr seg. I tillegg har en betydelig del av befolkningen i Norge lys hud.

  Helserisikofaktorer

  UV-stråler kan føre til utvikling av ikke-smittsomme sykdommer, særlig hudkreft og føflekkreft i Europa. En rekke undersøkelser utført av organisasjoner som European Academy of Dermatology and Venereology (EAVD) og Verdens helseorganisasjon (WHO) viser sammenhengen mellom eksponering for UV-stråler og risikoen for å få slike sykdommer.

  Ifølge WHO fører ultrafiolett stråling til 1,5 millioner tilfeller av hudkreft hvert år over hele verden, og denne trenden har vært økende i flere europeiske land de siste årene. Melanom sto for 4 % av alle nye kreftdiagnoser i EU i 2020 (alle kreftformer, unntatt ikke-melanom hudkreft) og for 1,3 % av alle kreftdødsfall.

  Norge har den tredje høyeste forekomsten av føflekkreft i Europa, etter Danmark og Nederland, og den høyeste dødeligheten av føflekkreft. Hvert år diagnostiseres over 2000 personer med føflekkreft i Norge, og 300 dødsfall tilskrives føflekkreft. Som rapportert i Kreft i Norge 2022-rapporten, publisert av Kreftregisteret, er det gjennomsnittlige årlige antallet nye tilfeller av føflekkreft i Tromsø 43 hos menn og 42 hos kvinner.

  De siste årene har Europakommisjonen spilt en viktig rolle i å fremme kampanjer for solsikkerhet som oppmuntrer til bruk av solkrem med en passende solbeskyttelsesfaktor (SPF), bruk av beskyttende klær og opphold i skyggen i de mest utsatte timene, og understreker viktigheten av regelmessige hudundersøkelser. Ved å kjenne til konsekvensene av eksponering for UV-stråler og gjennom forebyggende strategier kan folk beskytte huden sin og redusere risikoen for ikke-smittsomme sykdommer i Europa.

  Det finnes ulike kategorier for å klassifisere hudtyper i forhold til hvordan de reagerer på ultrafiolett stråling. En av de mest utbredte klassifiseringene ble utarbeidet av Dr. Fitzpatrick ved Harvard Medical School i 1975. Denne klassifiseringen - ofte kalt Fitzpatrick-skalaen - er basert på ulike fysiske kjennetegn som solfølsomhet, hudfarge, hår- og øyenfarge. Systemet består av en skala med seks ulike hudtyper (eller fototyper), og hver av disse kan knyttes til bestemte etniske grupper.

  Hudtyper

  Hudtyper

  Hudtyper

  I

  Veldig lys, hvit hud med mange fregner og blondt hår.

  Brenner seg alltid lett, og solforbrenningen kan være intens. Blir aldri brun.

  II

  Hvit hud, blå øyne.

  Brenner seg alltid lett, og solforbrenningen kan være intens. Kan bli litt brun

  III

  Hvit hud med en litt brun tone. Kaukasisk type.

  Kan bli brent, men forbrenningen vil være moderat. Kan bli gradvis brun.

  IV

  Brun hud er mer eller mindre intens. Middelhavstype.

  Kan bli brent, men det er minimalt. Blir alltid brun.

  V

  Intens brun hudfarge. Asiatisk type med mindre intens hudfarge, evt fra Midtøsten og Sør-Amerika.

  Blir sjelden brent. Blir lett brun.

  VI

  Intens svart hud.

  Blir aldri brent. Blir lettere brun.

  
  

  

  Anbefalinger og
  informasjon til innbyggerne

  Klikk her

  Ressurser

  Sun-Smart UV-app - Verdens helseorganisasjon

  Solsikkerhetsanbefalinger - Association of European Cancer League (AECL)

  Anbefalinger om sol- og UV-eksponering - American Cancer Society

  Tall for føflekkreft i Norge - Kreftregisteret 2022 [PDF]
• Luftkvalitet

  Indeks for luftkvalitet

  Luftforurensning regnes som en av de viktigste risikofaktorene for menneskers helse. For å sikre luftkvaliteten, forebygge og redusere helseskader er det nødvendig å identifisere og måle de viktigste luftforurensende stoffene: inhalerbare partikler (svevestøv) i to ulike størrelser (PM10  og PM2,5), bakkenært ozon (O3), nitrogendioksid (NO2) og svoveldioksid (SO2).

  Norge ligger på 125/131. plass i rangeringen av de mest forurensede landene og regionene basert på årlig gjennomsnittlig PM2,5-konsentrasjon (μg/m³). Norge er dermed et land med god luftkvalitet og lite PM2,5-forurensning. Ifølge IQAir-databasen er luftforurensningsnivået i Tromsø kommune relativt godt, den gjennomsnittlige luftkvalitetsindeksen er 24 USAQI, og den viktigste påviste forurensningen er PM2,5.

  Hva er det vi puster?

  For å beskytte folks helse mot de negative effektene av luftforurensning har Verdens helseorganisasjon (WHO) fastsatt grenseverdier, kjent som "WHO Global Air Quality Guidelines". Byområder har de høyeste forurensningsnivåene, og de er dermed utsatt for å nå disse grenseverdiene på grunn av industri og trafikk.

  Svevestøv (PM2,5) representerer den viktigste luftforurensningen. Dette er svært små partikler som kan pustes inn, og jo mindre de er, desto dypere kan de trenge ned i lungene når vi puster. De kan ha alvorlige helseeffekter, blant annet hjerte- og lungesykdommer. Barn, eldre mennesker og personer som lider av hjerte- og lungesykdommer, astma eller andre ikke-smittsomme sykdommer, er mer utsatt for virkningene av PM2,5-eksponering.

  Andre vanlige forurensende stoffer som har overskredet de lovbestemte grenseverdiene er:

  • Svevestøv PM10: forurensende partikler som kan pustes inn, med en diameter på under 10 mikrometer. Partikler på mer enn 2,5 mikrometer (PM2,5) kan bli værende i luftveiene og gi helseproblemer. Eksponering kan gi øye- og halsirritasjon, hoste, pustevansker og forverring ave astma. Hyppig og overdreven eksponering for PM2,5 kan føre til alvorlige helseskader.
  • NO2: Innånding av forhøyede nivåer av nitrogendioksid øker risikoen for luftveissykdommer. Hoste og pustevansker er vanlige symptomer, men etter lengre tids eksponering kan det oppstå mer alvorlige helseproblemer som luftveisinfeksjoner.

  Helserisikofaktorer

  Luftforurensning er den største miljørisikoen for helsen i Europa og en av de viktigste årsakene til sykdom og tidlig død. Ifølge de siste beregningene fra Det europeiske miljøbyrået (EEA) er det fortsatt svevestøv (PM2,5) som påvirker helsen vår mest.

  Noen av de vanligste sykdommene og tilstandene knyttet til dårlig luftkvalitet er luftveisproblemer som astma og kronisk bronkitt, de kan til og med bidra til utvikling av kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) og kreft. I tillegg kan eksponering for luftforurensende stoffer forverre eksisterende lidelser som allergier. På middels og lang sikt kan dårlig luftkvalitet bidra til utvikling av hjerte- og karsykdommer som hjerteinfarkt og slag. National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS) i USA har også gjort en rekke undersøkelser som bekrefter den sterke sammenhengen mellom enkelte ikke-smittsomme sykdommer og kontinuerlig eksponering for forurenset luft.

  Luftforurensning med svevestøv, nitrogendioksid og ozon er en viktig årsak til helseproblemer og sykdom også i Norge. Folkehelseinstituttet har anslått at mellom 185 og 115 dødsfall årlig kan tilskrives forurensning fra svevestøv, dvs finfraksjonen PM2,5 og PM10. Luftkvalitetskriterier og tiltak for å redusere veitrafikk og vedfyring er derfor nødvendig for å redusere luftforurensningsnivåene i landet.

  Luftkvalitetens innvirkning på helsen

  Noen undersøkelser har vist at eksponering for luftforurensning er relatert til sykdommer som astma, emfysem og KOLS. I tillegg er forurensende stoffer i luften, som partikler og nitrogen, relatert til utvikling av kronisk bronkitt.

  Kardiovaskulær helse påvirkes også av luftkvaliteten. Små partikler i luften kan ha negativ innvirkning på blodårenes funksjon og bidra til forkalkning av arteriene. Det er dessuten påvist en sammenheng mellom nitrogenoksid, og nitrogen og økt risiko for hjerneblødning. Økningen av hjerte- og karsykdommer kan også føre til lavere nivåer av lipoprotein med høy tetthet (kjent som det gode kolesterolet).

  Å puste inn dårlig luft påvirker mennesker i alle aldre og av ulik opprinnelse. De som påvirkes mest av luftforurensning, er imidlertid barn, eldre og gravide. Barn som utsettes for høye forurensningsnivåer, kan få luftveisinfeksjoner som astma og kognitive problemer. Gravide kan også risikere skadelige endringer i blodtrykket og økt risiko for for tidlig fødsel. I tillegg kan eldre mennesker få nevrologiske problemer, hjertesykdommer og kognitive vansker på grunn av langvarig eksponering for forurenset luft.

  
  

  

  Anbefalinger og
  informasjon til innbyggerne

  Klikk her

  Ressurser

  Luftforurensning i Norge

  Helseråd og forurensningsklasser

  Landfaktaark om luftforurensning (Norge) - Det europeiske miljøbyrået

  Luftforurensning og helse - Nasjonalt institutt for miljørettet helsevern

  Luftforurensning i omgivelsene (utendørs) - WHO
• Andre miljøfaktorer

  I dette avsnittet presenterer vi informasjon om ulike miljøfaktorer som vannkvalitet, temperaturer og sol, inklusive midnattsol, fra 20. mai til 20. juli. hvor sola ikke går under horisonten i Tromsø. Disse faktorene påvirker velværen vår.

  Generelt

  Vannkvaliteten er avgjørende for å forhindre spredning av sykdommer gjennom vann og garantere at folk får i seg nok væske. Temperaturen har direkte innvirkning på komfort og helse, siden langvarig eksponering for ekstreme temperaturer kan føre til heteslag, hypotermi eller forverre eksisterende sykdomstilstander. Endelig kan midnattssol om sommeren og langvarig mørke om vinteren påvirke innbyggernes dagligliv og trivsel.

  Vann til forbruk

  Vann fra springen regnes som trygt å drikke over hele Norge, også i Tromsø kommune. Norge ligger på andreplass i verden når det gjelder å ha den beste og høyeste kvaliteten på vann fra springen, og vi beskytter grunnvannet og bruker avanserte systemer for å garantere god kvalitet for innbyggerne.

  Myndighetene samler inn prøver fra hundrevis av vannverk for å analysere vannbehandlingsmetodene. Vannverkene forsyner en stor del av den norske befolkningen. Mattilsynet har registrert 1500 vannverksanlegg i Norge.

  Vannets hardhet kan variere fra område til område, men i de fleste deler av landet strømmer det bløtt vann gjennom rørene. Mykt vann betyr at det inneholder mindre mineraler som kalsium og magnesium, noe som forbedrer smaken og kvaliteten på drikkevannet.

  Selv om vannkvaliteten generelt er god, påpeker Folkehelseinstituttet i en offentlig rapport om drikkevann at en del av rørsystemet, der vannforsyningen ligger, er ganske gammelt og sårbart. Siden drikkevannsledningen vanligvis ligger i samme grøft som avløpsledningen, som også kan lekke, er det fare for forurensning ved lekkasje eller reparasjoner. Utskifting og reparasjon av dårlige rørledninger går ganske sakte, slik at problemet med forurenset drikkevann sannsynligvis vil øke i årene som kommer. I tillegg kan store nedbørsmengder, flom og jordskred som følge av klimaendringene øke risikoen for skader på rørledninger.

  Temperatur

  

  Tromsø har et subarktisk klima, med kalde vintre og kjølige somre. Påvirkningen fra havet og Golfstrømmen gjør imidlertid at temperaturene om vinteren ikke når for lave verdier. På de kaldeste nettene i løpet av året synker temperaturen vanligvis til ca. -14 °C, og den kaldeste rekorden er -20 °C.

  Til gjengjeld kommer snøen ofte og noen ganger i store mengder. Tromsø er svært snørik. Den maksimale snødybden nås ofte i april.

  Sommeren er kjølig, vanligvis med hyppige regnskyll, men det er også noen behagelige perioder med temperaturer opp mot 18-20 °C. I de siste sommerperiodene har Tromsø opplevd høyere temperaturer, enkelte dager opp mot 30 ℃. Dette skyldes først og fremst den globale oppvarmingen, som ifølge WHO er blitt en verdensomspennende helsetrussel i det 21. århundre.

  
  

  
  

  Ekstreme temperaturer - både varme og kulde - kan potensielt forverre allerede eksisterende helsetilstander, særlig når det gjelder hjerte- og karsykdommer og luftveisproblemer. For eksempel viser resultatene fra en studie som analyserte virkningen av ytre værforandringer på kroniske lungeinfeksjoner i Sør-Norge, at det er en sammenheng mellom lufttemperaturer og pasientenes tilstand.

  Det er særlig vintermånedene med kalde temperaturer som påvirker lungefunksjonen og risikoen for forverringer. Mange KOLS-pasienter forteller for eksempel at kaldere temperaturer kan forverre symptomene på grunn av økt belastning på luftveiene. Forkjølelses- og influensavirus kan også forverre KOLS-symptomene.

  Midnattssol og polarnatt

  Midnattssol er et naturfenomen som forekommer nord for polarsirkelen. . Tromsø er en moderne kommune med mye kunstig lys, noe som kan bidra til at søvnmønsteret er ganske stabilt gjennom hele året.

  

  Anbefalinger og
  informasjon til innbyggerne

  Klikk her

  Ressurser

  • Tromsøundersøkelsen - Norges mest omfattende og mest deltakende befolkningsstudie som gir viktig kunnskap om helse og sykdom for å bidra til bedre pasientbehandling. https://uit.no/research/tromsoundersokelsen