Avliving av myter 
Et av de viktigste tiltakene for å beskytte kroppen mot soleksponering og de negative effektene av UV-stråling er bruk av solkrem.
Myter rundt bruken av solkrem
Etter hvert som klimaet blir varmere og varmere, blir det nødvendig å beskytte oss bedre mot UV-stråler for å forebygge risikoen for hudkreft.
Et viktig verktøy for å unngå at solen blir vår verste fiende, er solkrem. Litteraturen har imidlertid vist at det fortsatt eksisterer en rekke myter som kan føre til dårlig bruk (eller ingen bruk i det hele tatt) av solkrem.
Slike myter omfatter blant annet:
- Å tro at solbeskyttelsesfaktoren (20, 30, 50, …) er et mål på hvor l e n g e vi kan oppholde oss ute i solen.
- Å tro at solkrem forhindrer at man får i seg nok D-vitamin fra
- Tro på at solkrempartikler kan finnes på hjernecellene 10 år etter at de er påført.
- Tro at kjemiske solkremer absorberer UV-stråler, mens fysiske eller mineralske solkremer reflekterer dem.
- Å tro at personer med mørkere hudfarge ikke trenger å bruke solbeskyttelse fordi føflekkreft bare oppstår hos personer med lysere hudfarge.
I tillegg kan disse mytene i noen land bidra til visse sosiale forestillinger, for eksempel at brunfarge er synonymt med skjønnhet.
Hvordan få bukt med eksisterende myter?
Til å begynne med er det viktig å presisere at solen produserer to typer ultrafiolett stråling, UVA- og UVB-stråler, og det beste vi kan gjøre er å bruke en solkrem som beskytter oss mot begge typer stråling, helst med en SPF (Sun Protection Factor) på minst 30.
SPF angir målingen av UV-strålingenes blokkering. Den beregnes som forholdet mellom mengden stråling som er nødvendig for å brenne huden med solkrem, og mengden som er nødvendig for å brenne huden uten beskyttelse. Det betyr at en SPF 50 beskytter huden 50 ganger mer mot den UV-strålingen som er nødvendig for å brenne huden uten beskyttelse, en SPF 30 beskytter huden 30 ganger mer osv.
Når UV-indeksen (som måler intensiteten av ultrafiolett stråling fra solen) er lik eller høyere enn 3, anbefales det å påføre 2 milligram solkrem per kvadratcentimeter hud, noe som tilsvarer en halv teskje til ansikt og hals til sammen og en spiseskje til panne, rygg, armer og ben. I tillegg bør solkremen påføres ca. 15 minutter før du eksponerer deg for solen, slik at den kan tørke og feste seg til huden. Deretter bør den påføres på nytt annenhver time eller hver time hvis du svømmer eller svetter mye. For å oppsummere anbefales det å bruke en betydelig mengde solkrem og påføre den svært ofte.
Vi må heller ikke glemme at solkrem må brukes uansett hudfarge. Faktisk er det slik at selv om hudkreft er mye vanligere blant den hvite befolkningen, er dødeligheten vanligvis høyere hos personer med mørk hudfarge fordi den diagnostiseres mye senere.
Solkrem, enten den er kjemisk eller mineralsk, blokkerer aldri helt for soleksponering, noe som betyr at noen UV-stråler likevel alltid vil slippe gjennom, slik at man får i seg D-vitamin.
Sist, men ikke minst, er det viktig å huske at solkrem ikke skal brukes for å forlenge tiden vi eksponeres for solen.
Hva kan vi gjøre for å beskytte oss mot solen utover solkrem?
Solkrem hjelper oss med å unngå kroniske forbrenninger som kan føre til utvikling av hudkreft, men det skal ikke være den eneste måten å beskytte seg mot solstråling på, men heller et supplement til to andre viktige metoder: å søke skygge og unngå å eksponere seg for solen i de mest utsatte timene. I tillegg kan du alltid se etter supplerende hjelpemidler, for eksempel en hatt, en skjorte med lange ermer eller andre typer tekstiler som dekker en større del av huden som utsettes for solen.