{"id":1625,"date":"2023-12-11T12:37:03","date_gmt":"2023-12-11T12:37:03","guid":{"rendered":"https:\/\/warifa-communityhealthprofiles.eu\/tromso\/"},"modified":"2024-05-24T14:25:45","modified_gmt":"2024-05-24T13:25:45","slug":"tromso","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/warifa-communityhealthprofiles.eu\/no\/tromso\/","title":{"rendered":"Troms\u00f8"},"content":{"rendered":"\t\t<div data-elementor-type=\"wp-page\" data-elementor-id=\"1625\" class=\"elementor elementor-1625 elementor-1478\">\n\t\t\t\t<div class=\"elementor-element elementor-element-ecb2c5c e-flex e-con-boxed e-con e-parent\" data-id=\"ecb2c5c\" data-element_type=\"container\">\n\t\t\t\t\t<div class=\"e-con-inner\">\n\t\t\t\t<div class=\"elementor-element elementor-element-fac931e elementor-widget elementor-widget-image\" data-id=\"fac931e\" data-element_type=\"widget\" data-widget_type=\"image.default\">\n\t\t\t\t<div class=\"elementor-widget-container\">\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<img decoding=\"async\" width=\"137\" height=\"50\" src=\"https:\/\/warifa-communityhealthprofiles.eu\/wp-content\/uploads\/2023\/08\/row1-left-img.png\" class=\"attachment-full size-full wp-image-60\" alt=\"\" \/>\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<div class=\"elementor-element elementor-element-0a6ff1e elementor-widget elementor-widget-heading\" data-id=\"0a6ff1e\" data-element_type=\"widget\" data-widget_type=\"heading.default\">\n\t\t\t\t<div class=\"elementor-widget-container\">\n\t\t\t<h2 class=\"elementor-heading-title elementor-size-default\">Troms\u00f8<\/h2>\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<div class=\"elementor-element elementor-element-7c9cdc1 e-flex e-con-boxed e-con e-parent\" data-id=\"7c9cdc1\" data-element_type=\"container\">\n\t\t\t\t\t<div class=\"e-con-inner\">\n\t\t\t\t<div class=\"elementor-element elementor-element-13d5690 elementor-widget elementor-widget-image\" data-id=\"13d5690\" data-element_type=\"widget\" data-widget_type=\"image.default\">\n\t\t\t\t<div class=\"elementor-widget-container\">\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<img fetchpriority=\"high\" decoding=\"async\" width=\"2000\" height=\"800\" src=\"https:\/\/warifa-communityhealthprofiles.eu\/wp-content\/uploads\/2023\/12\/Warifa-Infografia-Tromso-NO.png\" class=\"attachment-full size-full wp-image-2090\" alt=\"\" srcset=\"https:\/\/warifa-communityhealthprofiles.eu\/wp-content\/uploads\/2023\/12\/Warifa-Infografia-Tromso-NO.png 2000w, https:\/\/warifa-communityhealthprofiles.eu\/wp-content\/uploads\/2023\/12\/Warifa-Infografia-Tromso-NO-300x120.png 300w, https:\/\/warifa-communityhealthprofiles.eu\/wp-content\/uploads\/2023\/12\/Warifa-Infografia-Tromso-NO-1024x410.png 1024w, https:\/\/warifa-communityhealthprofiles.eu\/wp-content\/uploads\/2023\/12\/Warifa-Infografia-Tromso-NO-768x307.png 768w, https:\/\/warifa-communityhealthprofiles.eu\/wp-content\/uploads\/2023\/12\/Warifa-Infografia-Tromso-NO-1536x614.png 1536w\" sizes=\"(max-width: 2000px) 100vw, 2000px\" \/>\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<div class=\"elementor-element elementor-element-f34265a e-flex e-con-boxed e-con e-parent\" data-id=\"f34265a\" data-element_type=\"container\">\n\t\t\t\t\t<div class=\"e-con-inner\">\n\t\t\t\t<div class=\"elementor-element elementor-element-79d4e68 elementor-widget elementor-widget-text-editor\" data-id=\"79d4e68\" data-element_type=\"widget\" data-widget_type=\"text-editor.default\">\n\t\t\t\t<div class=\"elementor-widget-container\">\n\t\t\t\t\t\t\t<p><img decoding=\"async\" class=\"size-full wp-image-1485 alignright\" src=\"https:\/\/warifa-communityhealthprofiles.eu\/wp-content\/uploads\/2023\/12\/tromso.jpg\" alt=\"\" width=\"211\" height=\"235\" \/><\/p><p><strong>Troms\u00f8 <\/strong>er en kommune i Troms fylke i <strong>Nord-Norge som <\/strong>ligger 350 kilometer nord for polarsirkelen, p\u00e5 69 grader nord, samme breddegrad som Sibir og det nordlige Alaska. Den dekker et ganske stort geografisk omr\u00e5de (2521 kvadratkilometer) og er det st\u00f8rste byomr\u00e5det i landsdelen. St\u00f8rstedelen av befolkningen bor konsentrert i Troms\u00f8 sentrum og forstedene i n\u00e6rheten, og bare 20<\/p><p>% bor p\u00e5 landsbygda. Byen best\u00e5r av to hoved\u00f8yer, Troms\u00f8ya og Kval\u00f8ya, fastlandet og noen andre \u00f8yer. Troms\u00f8 er administrasjonssenteret i Troms fylke.<\/p><p><strong>Troms\u00f8 er Norges niende st\u00f8rste kommune i antall innbyggere,.<br \/><\/strong><strong>og har det h\u00f8yeste innbyggertallet i Nord-Norge<\/strong>. Befolkningen best\u00e5r av etniske nordmenn, samer og kvener, i tillegg til en voksende innvandrerbefolkning og en <strong>internasjonal befolkning <\/strong>fra 138 ulike land. Befolkningen er utsatt for et klima med hyppige endringer i v\u00e6rforholdene og ekstreme variasjoner i dagslys. Solen st\u00e5r under horisonten fra midten av november til midten av januar og g\u00e5r ikke ned mellom midten av mai og midten av juli, noe som gir Troms\u00f8 en m\u00f8rk vintersesong og en sommersesong med d\u00f8gnkontinuerlig dagslys.<\/p>\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<div class=\"elementor-element elementor-element-291920e e-flex e-con-boxed e-con e-parent\" data-id=\"291920e\" data-element_type=\"container\">\n\t\t\t\t\t<div class=\"e-con-inner\">\n\t\t\t\t<div class=\"elementor-element elementor-element-f116ed7 elementor-widget elementor-widget-html\" data-id=\"f116ed7\" data-element_type=\"widget\" data-widget_type=\"html.default\">\n\t\t\t\t<div class=\"elementor-widget-container\">\n\t\t\t<div class=\"accordion-body\">\r\n    <div class=\"warifa-accordion\">\r\n        <div class=\"accordion-single-inner\">\r\n            <div class=\"label\">RELEVANT INFORMASJON<\/div>\r\n            <div id=\"accordion-level-1\" class=\"accordion-content\">\r\n                <ul id=\"warifa-tabs-info\" class=\"warifa-tabs\" role=\"tablist\">\r\n                    <li>\r\n                        <input type=\"radio\" name=\"tabs\" id=\"tab-poblacion\" checked \/>\r\n                        <label for=\"tab-poblacion\" role=\"tab\" aria-selected=\"true\" aria-controls=\"panel1\" tabindex=\"0\">BEFOLKNING<\/label>\r\n                        <div id=\"tab-content-poblacion\" class=\"tab-content\" role=\"tabpanel\" aria-labelledby=\"description\" aria-hidden=\"false\">\r\n                            <h3>Befolkning<\/h3>\r\n                            <div class=\"text-image-right\">\r\n                                <div>\r\n                                    <img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/warifa-communityhealthprofiles.eu\/wp-content\/uploads\/2023\/10\/icono-poblacion.jpg\">\r\n                                <\/div>\r\n                                <div>\r\n                                    <p>If\u00f8lge nasjonal statistikk <strong>har Troms\u00f8 78 372 innbyggere (3. kvartal 2023).<\/strong><\/p>\r\n                                    <p>De st\u00f8rste arbeidsgiverne er Norges arktiske universitet, Universitetssykehuset Nord-Norge, Troms\u00f8 kommune og Troms fylkeskommune. Troms\u00f8 er ogs\u00e5 en <strong>fiskerikommune<\/strong>, med b\u00e5de fiske og havbruk. Den har en viktig havn som gj\u00f8r det mulig for en betydelig fiskehandel som er en viktig del av den lokale \u00f8konomien, med bedrifter som driver med b\u00e5de fiske og fiskeforedling. Troms\u00f8 har Norges st\u00f8rste arktiske fiskeri-, selfangst- og utskipningsanlegg, og den lokale industrien driver hovedsakelig med lagring og foredling av fisk.<\/p>\r\n                                    <p><strong>Avansert kompetanse og teknologi<\/strong> finnes ogs\u00e5 innenfor omr\u00e5der som <strong>informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), arktisk vitenskap og biovitenskap<\/strong>. Vitenskapelig forskning er en viktig del av Troms\u00f8`s \u00f8konomi, med mange arktiske forskningsinstitusjoner og - organisasjoner. De siste \u00e5rene har reiselivsn\u00e6ringen blitt stadig viktigere, s\u00e6rlig p\u00e5 grunn av muligheten til \u00e5 observere nordlyset, midnattssolen og den vakre naturen.<\/p>\r\n                                    <p><strong>Utdanningsniv\u00e5et<\/strong> har \u00f8kt i Norge, s\u00e6rlig p\u00e5 <strong>h\u00f8yere niv\u00e5<\/strong>, if\u00f8lge <a href=\"https:\/\/gpseducation.oecd.org\/CountryProfile?primaryCountry=NOR&treshold=10&topic=EO\" target=\"_blank\">OECDs indikatorer<\/a>. Mellom 2000 og 2021 \u00f8kte andelen 25-34-\u00e5ringer med h\u00f8yere utdanning fra 35 % i 2000 til 56,4 % i 2022.<\/p>\r\n                                <\/div>\r\n                            <\/div>\r\n                            <p><strong>I aldersgruppen 45 \u00e5r og eldre er andelen aleneboende h\u00f8yere enn i landet som helhet<\/strong>. Andelen barn som bor i husholdninger med vedvarende lavinntekt er lavere enn i landet som helhet. Med vedvarende lavinntekt menes at gjennomsnittsinntekten i en tre\u00e5rsperiode er under 60 % av medianinntekten for husholdninger i Norge.<\/p>\r\n                            <p>Andelen <strong>elever i videreg\u00e5ende skole<\/strong> som rapporterer <strong>h\u00f8y tilfredshet med livet<\/strong>, er <strong>ikke<\/strong> signifikant <strong>forskjellig fra det nasjonale niv\u00e5et<\/strong>. Andelen inkluderer de som svarer 8 eller h\u00f8yere p\u00e5 en skala fra 0-10, der 0 er det verst tenkelige livet de kan forestille seg og 10 det best tenkelige. Tallene er hentet fra Ungdata-unders\u00f8kelsen.<\/p>\r\n                            <p>If\u00f8lge Statistisk sentralbyr\u00e5 ligger den gjennomsnittlige \u00e5rsl\u00f8nnen i Norge p\u00e5 634 700 norske kroner. P\u00e5 nasjonalt niv\u00e5 er arbeidsledigheten 3,5 % i 2023, og antall sysselsatte i alderen 15- 74 \u00e5r er 2 889 000 av 5,5 millioner innbyggere i Norge. Arbeidsledigheten i Troms fylke er 1,5 %  og i Troms\u00f8 kommune 1,1 % per oktober 2023.<\/p>\r\n                        <\/div>\r\n                    <\/li>\r\n                    <li>\r\n                        <input type=\"radio\" name=\"tabs\" id=\"tab-enfermedades-prevalentes\" \/>\r\n                        <label for=\"tab-enfermedades-prevalentes\" role=\"tab\" aria-selected=\"false\" aria-controls=\"panel2\" tabindex=\"1\" >Utbredte sykdommer<\/label>\r\n                        <div id=\"tab-content-enfermedades-prevalentes\" class=\"tab-content\" role=\"tabpanel\" aria-labelledby=\"specification\" aria-hidden=\"true\">\r\n                            <h3>Forventet levealder<\/h3>\r\n                            <p>Forventet levealder er en indikator for den generelle helsetilstanden i en befolkning. If\u00f8lge Folkehelseprofilen for Troms\u00f8 2023, som er utarbeidet av Folkehelseinstituttet, er forventet levealder for kvinner 84,5 \u00e5r og for menn 80,6 \u00e5r (forventet levealder for kvinner skiller seg ikke klart fra det som forventes i landet som helhet).<\/p>\r\n                            <p>Forskjellen i forventet levealder mellom de med grunnskoleutdanning og de med videreg\u00e5ende eller h\u00f8yere utdanning er ikke signifikant forskjellig fra det nasjonale niv\u00e5et. Forskjellen i forventet levealder mellom utdanningsgruppene er en indikator p\u00e5 sosiale helseforskjeller i kommunen.<\/p>\r\n                            <h3>Forekomst av sykdommer<\/h3>\r\n                            <div class=\"text-image-right\">\r\n                                <div>\r\n                                    <img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/warifa-communityhealthprofiles.eu\/wp-content\/uploads\/2023\/10\/icono-enfermedades-prevalentes.jpg\">\r\n                                <\/div>\r\n                                <div>\r\n                                    <p>If\u00f8lge Europakommisjonens <a href=\"https:\/\/health.ec.europa.eu\/system\/files\/2021-12\/2021_chp_no_english.pdf\" target=\"_blank\">rapport om Norges helseprofil 2021<\/a> er <strong>sirkulasjonssykdommer (s\u00e6rlig iskemiske hjertesykdommer), luftveissykdommer og kreft<\/strong> de viktigste d\u00f8ds\u00e5rsakene i Norge. Deretter f\u00f8lger kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS), hjerneslag og lungekreft, som er den hyppigste d\u00f8ds\u00e5rsaken ved kreft.<\/p>\r\n                                    <p>I tillegg ligger sykehusinnleggelser for luftveislidelser som astma og KOLS noe over EU-gjennomsnittet.<\/p>\r\n                                    <p>Andelen hjerte- og karsykdommer i Troms\u00f8 skiller seg ikke klart fra landsniv\u00e5et, basert p\u00e5 sykehusinnleggelser. If\u00f8lge <a href=\"https:\/\/www.fhi.no\/en\/nc\/Indicators-for-NCD\/blood-pressure\/hoyt-blodtrykk-indikator-11\/?term=\" target=\"_blank\">Folkehelseinstituttets<\/a> (FHI) <a href=\"https:\/\/www.fhi.no\/en\/nc\/Indicators-for-NCD\/blood-pressure\/hoyt-blodtrykk-indikator-11\/?term=\" target=\"_blank\">indikatorer for ikke-smittsomme sykdommer<\/a> i Troms\u00f8 kommune <a href=\"https:\/\/www.fhi.no\/en\/nc\/Indicators-for-NCD\/blood-pressure\/hoyt-blodtrykk-indikator-11\/?term=\" target=\"_blank\">har<\/a> befolkningen med forh\u00f8yet blodtrykk g\u00e5tt ned i alle aldersgrupper fra midten av 1980-tallet til 2019, og blant 40-79-\u00e5ringene har andelen med <strong>diabetes<\/strong> g\u00e5tt ned <strong>fra 42 % til 32 % i den mannlige befolkningen og fra 33 % til 25 % i den kvinnelige befolkningen<\/strong> fra 2007 til 2016. Andelen personer med type 2-diabetes ser ut til \u00e5 v\u00e6re lavere enn p\u00e5 landsbasis, basert p\u00e5 data fra allmennleger og legevakter.<\/p>\r\n                                <\/div>\r\n                            <\/div>\r\n                            <h3>Sosiale forhold og levek\u00e5r<\/h3>\r\n                            <p><strong>Sosial st\u00f8tte og boforhold<\/strong> er faktorer som ogs\u00e5 er n\u00e6rt <strong>knyttet til helsedimensjonen<\/strong>.<\/p>\r\n                            <p>P\u00e5 den ene siden er mangel p\u00e5 sosial st\u00f8tte en faktor som \u00f8ker risikoen for b\u00e5de psykiske og fysiske helseproblemer. P\u00e5 den andre siden fremmer sosial st\u00f8tte helse og velv\u00e6re, fordi st\u00f8tten fra venner, skolekamerater, kolleger og familie fungerer som en \"buffer\" mot ulike p\u00e5kjenninger.<\/p>\r\n                            <p>P\u00e5 den andre siden er egnede boliger i et godt bomilj\u00f8 ogs\u00e5 avgj\u00f8rende for helse og livskvalitet. I \u00e5rene fremover vil en rekke kommuner i Norge - Troms\u00f8 inkludert - f\u00e5 en \u00f8kende andel eldre.<\/p>\r\n                            <div class=\"text-image-left\">\r\n                                <div>\r\n                                    <img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/warifa-communityhealthprofiles.eu\/wp-content\/uploads\/2023\/12\/tromso-2.png\">\r\n                                <\/div>\r\n                                <div>\r\n                                    <p>I denne sammenheng <strong>kan kommunen legge til rette for egnede boliger og helsefremmende bomilj\u00f8er gjennom sin rolle som grunneier og tjenesteyter<\/strong>, og gjennom overordnet og langsiktig samfunns- og arealplanlegging. Det finnes ulike ordninger som kommunen kan tilby innbyggerne. Bost\u00f8tte og startl\u00e5n til kj\u00f8p av bolig, tilpasning av bolig eller refinansiering av bolig. er eksempler p\u00e5 slike ordninger. Ordningene kan for eksempel bidra til at en barnefamilie f\u00e5r en stabil og trygg bolig, eller at bevegelseshemmede f\u00e5r mulighet til \u00e5 tilpasse boligen sin.<\/p>\r\n                                <\/div>\r\n                            <\/div>\r\n                        <\/div>\r\n                    <\/li>\r\n                    <li>\r\n                        <input type=\"radio\" name=\"tabs\" id=\"tab-habitos-saludables\" \/>\r\n                        <label for=\"tab-habitos-saludables\" role=\"tab\" aria-selected=\"true\" aria-controls=\"panel3\" tabindex=\"3\">Livsstilsvaner<\/label>\r\n                        <div id=\"tab-content-habitos-saludables\" class=\"tab-content\" role=\"tabpanel\" aria-labelledby=\"description\" aria-hidden=\"true\">\r\n                            <h3>Livsstilsvaner<\/h3>\r\n                            <p>Med levevaner menes hvordan mennesker lever sitt daglige liv n\u00e5r det gjelder ern\u00e6ring, fysisk aktivitet, r\u00f8yking og drikkem\u00f8nstre. Som anerkjent av <a href=\"https:\/\/www.who.int\/europe\/news-room\/fact-sheets\/item\/a-healthy-lifestyle---who-recommendations\" target=\"_blank\">Verdens helseorganisasjon<\/a> (WHO) spiller levevaner en grunnleggende rolle for folks generelle velv\u00e6re, og de kan ha direkte og indirekte sammenheng med forekomsten og utviklingen av ikke-smittsomme sykdommer.<\/p>\r\n                            <h3>Ern\u00e6ring og fysisk aktivitet<\/h3>\r\n                            <div class=\"text-image-right\">\r\n                                <div class=\"comida-saludable\">\r\n                                    <img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/warifa-communityhealthprofiles.eu\/wp-content\/uploads\/2023\/10\/comida-saludable.jpg\" alt=\"comida saludable\">\r\n                                <\/div>\r\n                                <div>\r\n                                    <p>Et <strong>sunt kosthold med et<\/strong> riktig inntak av frisk frukt og gr\u00f8nnsaker er avgj\u00f8rende for folks velv\u00e6re og bidrar til \u00e5 forebygge ikke-smittsomme sykdommer.<\/p>\r\n                                    <p><a href=\"https:\/\/www.fhi.no\/en\/nc\/Indicators-for-NCD\/Overweight-and-obesity\/overvekt-og-fedme-blant-voksne-indikator-14\/?term=\" target=\"_blank\">Folkehelseinstituttets (FHI) statistikk<\/a> viser at forekomsten av voksne med overvekt og fedme i Troms\u00f8 har \u00f8kt fra midten av 1980-tallet og frem til 2015-16: Andelen menn i alderen 40-79 \u00e5r med overvekt og fedme \u00f8kte fra 71,4 % til 76,3 % og fra 57,5 % til 60 % blant kvinner.<\/p>\r\n                                    <p>If\u00f8lge tall fra <a href=\"https:\/\/ec.europa.eu\/eurostat\/web\/products-eurostat-news\/-\/ddn-20220104-1#%3A~%3Atext%3DThe%20lowest%20daily%20intake%20was%2C%25)%20and%20Austria%20(6%25)\">Eurostat<\/a> <strong>spiser bare 8,6 % av den norske befolkningen fem porsjoner frukt og gr\u00f8nnsaker eller mer om dagen<\/strong>. Denne statistikken understreker behovet for tiltak for \u00e5 fremme sunnere kostholdsvalg og \u00f8ke bevisstheten i befolkningen om hvor viktig inntak av frukt og gr\u00f8nnsaker er for det generelle velv\u00e6ret.<\/p>\r\n                                <\/div>\r\n                            <\/div>\r\n                            <div class=\"text-image-right\">\r\n                                <div>\r\n                                    <img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/warifa-communityhealthprofiles.eu\/wp-content\/uploads\/2023\/10\/chicas-montando-bici.jpg\" alt=\"mujeres montando bicicleta\">\r\n                                <\/div>\r\n                                <div>\r\n                                    <p>If\u00f8lge WHO er <strong>fysisk aktivitet, i kombinasjon<\/strong> med et riktig kosthold, ogs\u00e5 en viktig faktor for \u00e5 forbedre det generelle velv\u00e6ret og gi helsemessige fordeler som blant annet redusert risiko for h\u00f8yt blodtrykk og diabetes. WHO advarer om at fysisk inaktivitet \u00f8ker risikoen for \u00e5 d\u00f8 av ikke- smittsomme sykdommer med mellom 20 % og 30 %.<\/p>\r\n                                    <p>P\u00e5 landsbasis ansl\u00e5s det at lavt fysisk aktivitetsniv\u00e5 bidro til 2 % av d\u00f8dsfallene i Norge, noe som er omtrent som gjennomsnittet i EU. N\u00e5r det gjelder Troms\u00f8, er det verdt \u00e5 merke seg at <strong>andelen 17-\u00e5ringer som sier at de trener mindre enn en gang per uke, er mindre en gjennomsnittet for hele landet.<\/strong><\/p>\r\n                                <\/div>\r\n                            <\/div>\r\n                            <h3 class=\"mt-30\">Bruk av tobakk og alkohol<\/h3>\r\n                            <div class=\"text-image-right\">\r\n                                <div>\r\n                                    <img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/warifa-communityhealthprofiles.eu\/wp-content\/uploads\/2023\/10\/chica-dejando-cigarro.jpg\" alt=\"mujer dejando el cigarro\">\r\n                                <\/div>\r\n                                <div>\r\n                                    <p>R\u00f8yketallene i Norge er lavere enn i de fleste EU- land. Blant voksne oppga 7 % at de r\u00f8ykte daglig i 2022, sammenlignet med et EU-gjennomsnitt p\u00e5 nesten 20 %. Det er gjort betydelige fremskritt siden 2000, da 32 % av de voksne r\u00f8ykte daglig.<\/p>\r\n                                    <p>Norge har en av de mest omfattende tobakkskontrollpolitikkene i Europa, med blant annet de h\u00f8yeste tobakksprisene, standardiserte, ufargede_emballasjer med helseadvarsler og forbud mot synlig oppstilling av tobakksprodukter i butikker.<\/p>\r\n                                    <p><strong>Bruk av snus, et r\u00f8ykfritt tobakks-pulverprodukt, har blitt stadig<\/strong> vanligere de siste to ti\u00e5rene, s\u00e6rlig <strong>blant unge<\/strong>. I aldersgruppen 16-24 \u00e5r er 29 prosent av mennene og 16 prosent av kvinnene daglige brukere, mot 0 prosent av kvinnene og 7 prosent av mennene i 2000, if\u00f8lge <a href=\"https:\/\/www.helsedirektoratet.no\/english\/tobacco-control-in-norway\" target=\"_blank\">Helsedirektoratet<\/a>. Den \u00f8kende populariteten tilskrives lavere priser i forhold til sigaretter (p\u00e5 grunn av lavere avgifter), relativt h\u00f8ye nikotinniv\u00e5er, bruk av smakstilsetninger og ulike pakningsst\u00f8rrelser (inkludert miniporsjoner).<\/p>\r\n                                <\/div>\r\n                            <\/div>\r\n                            <p><strong>Nordmenn drikker mindre alkohol enn befolkningen i noe annet EU-land<\/strong>, og forbruket har falt med ca. 5 % siden 2000. I 2019 var gjennomsnittsforbruket 6,1 liter ren alkohol per innbygger, noe som er 40 % lavere enn EU-gjennomsnittet p\u00e5 10,1 liter. Forbruket blant  ungdom er ogs\u00e5 mye lavere enn i de fleste EU-land.<\/p>\r\n                        <\/div>\r\n                    <\/li>\r\n                <\/ul>\r\n            <\/div>\r\n        <\/div>\r\n        <div class=\"accordion-single-inner\">\r\n            <div class=\"label\">MILJ\u00d8MESSIGE FAKTORER<\/div>\r\n            <div id=\"accordion-level-2\" class=\"accordion-content\">\r\n                <p>Relevante milj\u00f8risikofaktorer for Troms\u00f8 kommune er ultrafiolette str\u00e5ler og svevest\u00f8v i luften. I tillegg finnes det andre risikofaktorer som for eksempel temperatur.<\/p>\r\n                <ul id=\"warifa-tabs-factores\" class=\"warifa-tabs\" role=\"tablist\">\r\n                    <li>\r\n                        <input type=\"radio\" name=\"tabs_2\" id=\"tab-rayos-uv\" checked \/>\r\n                        <label for=\"tab-rayos-uv\" role=\"tab\" aria-selected=\"true\" aria-controls=\"panel4\" tabindex=\"4\">UV-str\u00e5ler<\/label>\r\n                        <div id=\"tab-content-rayos-uv\" class=\"tab-content\" role=\"tabpanel\" aria-labelledby=\"description\" aria-hidden=\"false\">\r\n                            <h3>Hva er ultrafiolett str\u00e5ling?<\/h3>\r\n                            <p><strong>UV-str\u00e5ling angir solens intensitet p\u00e5 jordoverflaten<\/strong>. If\u00f8lge <strong>Verdens helseorganisasjon (WHO)<\/strong> er sm\u00e5 doser UV-str\u00e5ling n\u00f8dvendig for mennesker, siden de gj\u00f8r det mulig for oss \u00e5 produsere vitamin D, et av de viktigste stoffene som styrker skjelettet. Overdreven eksponering er imidlertid direkte forbundet med helseskadelige effekter.<\/p>\r\n                            <p>Det er viktig \u00e5 p\u00e5peke forskjellen mellom UVA- og UVB-str\u00e5ler. UVB-str\u00e5ler for\u00e5rsaker umiddelbare skader som solforbrenning, mens UVA-str\u00e5ler f\u00f8rer til langsiktige problemer som for tidlig aldring \u00a0og \u00f8kt risiko for hudkreft.<\/p>\r\n                            <p>I tillegg bekrefter WHO at de kroniske effektene av UV-str\u00e5ling ikke bare avhenger av <strong>str\u00e5lingsdosene<\/strong>, men ogs\u00e5 av den <strong>individuelle f\u00f8lsomheten<\/strong>, noe som i noen tilfeller er avgj\u00f8rende, spesielt hos dem som er s\u00e5rbare for ultrafiolett str\u00e5ling.<\/p>\r\n                            <h3 class=\"mt-30\">Str\u00e5lingsniv\u00e5: UV-indeks<\/h3>\r\n                            <p>Intensiteten av UV-str\u00e5lingen m\u00e5les som solens UV-indeks eller solindeks. <strong>Solindeksen er relatert til et daglig maksimum<\/strong>, en verdi som vil indikere <strong>h\u00f8yere eller lavere risiko for skade fra solen<\/strong>, avhengig av hvor vi befinner oss og n\u00e5r vi eksponeres. Denne UV-indeksen varierer i l\u00f8pet av dagen og er p\u00e5 sitt h\u00f8yeste midt p\u00e5 dagen.<\/p>\r\n                            <p>Verdiene for UV-indeksen fastsatt av WHO er klassifisert som <strong>lav, moderat, h\u00f8y, sv\u00e6rt h\u00f8y og ekstrem eksponering<\/strong>:<\/p>\r\n                            <div class=\"uv-index-container color-white ta-center\">\r\n                                <img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/warifa-communityhealthprofiles.eu\/wp-content\/uploads\/2023\/08\/icon_sun.png\" class=\"icon_sun\" \/>\r\n                                <div><span style=\"color:#000;\">Eksponeringskategori<\/span><\/div>\r\n                                <div><span style=\"color:#000;\">UV-verdier<\/span><\/div>\r\n                                <div class=\"warifa-green-bg\"><span>LAV<\/span><\/div>\r\n                                <div class=\"warifa-green-bg\"><span><2<\/span><\/div>\r\n                                <div class=\"warifa-yellow-bg\"><span>MODERAT<\/span><\/div>\r\n                                <div class=\"warifa-yellow-bg\"><span>3-5<\/span><\/div>\r\n                                <div class=\"warifa-orange-bg\"><span>H\u00d8Y<\/span><\/div>\r\n                                <div class=\"warifa-orange-bg\"><span>6-7<\/span><\/div>\r\n                                <div class=\"warifa-red-bg\"><span>SV\u00c6RT H\u00d8Y<\/span><\/div>\r\n                                <div class=\"warifa-red-bg\"><span>8-10<\/span><\/div>\r\n                                <div class=\"warifa-purple-bg\"><span>EKSTREM<\/span><\/div>\r\n                                <div class=\"warifa-purple-bg\"><span>>11<\/span><\/div>\r\n                            <\/div>\r\n                            <br>\r\n                            <p><strong>UV-indeksen i Troms\u00f8<\/strong> varierer gjennom \u00e5ret. Til tross for det subarktiske klimaet som kjennetegner kommunen, kan UV-indeksen n\u00e5 h\u00f8yere niv\u00e5er i sommerm\u00e5nedene (juni-august) (5-7). Dette indikerer moderat til h\u00f8y risiko for skade ved ubeskyttet soleksponering. Det lange dagslyset i denne perioden gj\u00f8r det mulig for folk \u00e5 drive med utend\u00f8rsaktiviteter ogs\u00e5 sent p\u00e5 kvelden, noe som kan f\u00f8re til \u00f8kt soleksponering, og det er derfor viktig \u00e5 beskytte huden mot sollys.<\/p>\r\n                            <p>Fra midten av november til midten av januar kommer solen derimot ikke over horisonten, og i denne perioden er UV-indeksen 0 og det er ingen risiko for solbrenthet.<\/p>\r\n                            <p><strong>Selv om vi ikke ser solen s\u00e5 ofte, rapporterer Norge om en h\u00f8y forekomst av f\u00f8flekkreft<\/strong> (<a href=\"https:\/\/www.ous-research.no\/melanoma\" target=\"_blank\">kilde<\/a>). Vi har en kortere sommersesong enn mange andre EU-land, og det er derfor mer vanlig \u00e5 eksponere seg for mye for solen n\u00e5r anledningen byr seg. I tillegg har en betydelig del av befolkningen i Norge lys hud.<\/p>\r\n                            <h3 class=\"mt-30\">Helserisikofaktorer<\/h3>\r\n                            <p>UV-str\u00e5ler kan f\u00f8re til utvikling av ikke-smittsomme sykdommer, s\u00e6rlig <strong>hudkreft og f\u00f8flekkreft<\/strong> i Europa. En rekke unders\u00f8kelser utf\u00f8rt av organisasjoner som European Academy of Dermatology and Venereology (EAVD) og Verdens helseorganisasjon (WHO) viser sammenhengen mellom eksponering for UV-str\u00e5ler og risikoen for \u00e5 f\u00e5 slike sykdommer.<\/p>\r\n                            <p>If\u00f8lge WHO f\u00f8rer ultrafiolett str\u00e5ling til 1,5 millioner tilfeller av hudkreft hvert \u00e5r over hele verden, og denne trenden har v\u00e6rt \u00f8kende i flere europeiske land de siste \u00e5rene. <strong>Melanom sto for 4 % av alle nye kreftdiagnoser i EU i 2020<\/strong> (alle kreftformer, unntatt ikke-melanom hudkreft) og for 1,3 % av alle kreftd\u00f8dsfall.<\/p>\r\n                            <p><strong>Norge har den tredje h\u00f8yeste forekomsten av f\u00f8flekkreft i Europa, etter Danmark og Nederland, og den h\u00f8yeste d\u00f8deligheten av f\u00f8flekkreft<\/strong>. Hvert \u00e5r diagnostiseres over 2000 personer med f\u00f8flekkreft i Norge, og 300 d\u00f8dsfall tilskrives f\u00f8flekkreft. Som rapportert i <a href=\"https:\/\/www.kreftregisteret.no\/globalassets\/cancer-in-norway\/2022\/cin_report-2022.pdf\" target=\"_blank\">Kreft i Norge 2022-rapporten<\/a>, publisert av Kreftregisteret, er det gjennomsnittlige \u00e5rlige antallet nye tilfeller av f\u00f8flekkreft i Troms\u00f8 43 hos menn og 42 hos kvinner.<\/p>\r\n                            <p>De siste \u00e5rene har Europakommisjonen spilt en viktig rolle i \u00e5 fremme kampanjer for solsikkerhet som oppmuntrer til bruk av solkrem med en passende solbeskyttelsesfaktor (SPF), bruk av beskyttende kl\u00e6r og opphold i skyggen i de mest utsatte timene, og understreker viktigheten av regelmessige hudunders\u00f8kelser. Ved \u00e5 kjenne til konsekvensene av eksponering for UV-str\u00e5ler og gjennom <strong>forebyggende strategier<\/strong> kan folk beskytte huden sin og redusere risikoen for ikke-smittsomme sykdommer i Europa.<\/p>\r\n                            <p>Det finnes ulike kategorier for \u00e5 klassifisere hudtyper i forhold til hvordan de reagerer p\u00e5 ultrafiolett str\u00e5ling. En av de mest utbredte klassifiseringene ble utarbeidet av Dr. Fitzpatrick ved Harvard Medical School i 1975. Denne klassifiseringen - ofte kalt Fitzpatrick-skalaen - er basert p\u00e5 ulike fysiske kjennetegn som solf\u00f8lsomhet, hudfarge, h\u00e5r- og \u00f8yenfarge. Systemet best\u00e5r av en skala med seks ulike hudtyper (eller fototyper), og hver av disse kan knyttes til bestemte etniske grupper.<\/p>\r\n                            <div class=\"skin-type-container color-white ta-center\">\r\n                                <div class=\"warifa-dark-green-bg\"><span>Hudtyper<\/span><\/div>\r\n                                <div class=\"warifa-dark-green-bg\"><span>Hudtyper<\/span><\/div>\r\n                                <div class=\"warifa-dark-green-bg\"><span>Hudtyper<\/span><\/div>\r\n                                <div class=\"warifa-skin-I-bg\"><span class=\"color-black\">I<\/span><\/div>\r\n                                <div class=\"warifa-skin-I-bg\"><span class=\"color-black\">Veldig lys, hvit hud med mange fregner og blondt h\u00e5r.<\/span><\/div>\r\n                                <div class=\"warifa-skin-I-bg\"><span class=\"color-black\">Brenner seg alltid lett, og solforbrenningen kan v\u00e6re intens. Blir aldri brun.<\/span><\/div>\r\n                                <div class=\"warifa-skin-II-bg\"><span class=\"color-black\">II<\/span><\/div>\r\n                                <div class=\"warifa-skin-II-bg\"><span class=\"color-black\">Hvit hud, bl\u00e5 \u00f8yne.<\/span><\/div>\r\n                                <div class=\"warifa-skin-II-bg\"><span class=\"color-black\">Brenner seg alltid lett, og solforbrenningen kan v\u00e6re intens. Kan bli litt brun<\/span><\/div>\r\n                                <div class=\"warifa-skin-III-bg\"><span class=\"color-black\">III<\/span><\/div>\r\n                                <div class=\"warifa-skin-III-bg\"><span class=\"color-black\">Hvit hud med en litt brun tone. Kaukasisk type.<\/span><\/div>\r\n                                <div class=\"warifa-skin-III-bg\"><span class=\"color-black\">Kan bli brent, men forbrenningen vil v\u00e6re moderat. Kan bli gradvis brun.<\/span><\/div>\r\n                                <div class=\"warifa-skin-IV-bg\"><span class=\"color-black\">IV<\/span><\/div>\r\n                                <div class=\"warifa-skin-IV-bg\"><span class=\"color-black\">Brun hud er mer eller mindre intens. Middelhavstype.<\/span><\/div>\r\n                                <div class=\"warifa-skin-IV-bg\"><span class=\"color-black\">Kan bli brent, men det er minimalt. Blir alltid brun.<\/span><\/div>\r\n                                <div class=\"warifa-skin-V-bg\"><span class=\"color-black\">V<\/span><\/div>\r\n                                <div class=\"warifa-skin-V-bg\"><span class=\"color-black\">Intens brun hudfarge. Asiatisk type med mindre intens hudfarge, evt fra Midt\u00f8sten og S\u00f8r-Amerika.<\/span><\/div>\r\n                                <div class=\"warifa-skin-V-bg\"><span class=\"color-black\">Blir sjelden brent. Blir lett brun.<\/span><\/div>\r\n                                <div class=\"warifa-skin-VI-bg\"><span class=\"color-black\">VI<\/span><\/div>\r\n                                <div class=\"warifa-skin-VI-bg\"><span class=\"color-black\">Intens svart hud.<\/span><\/div>\r\n                                <div class=\"warifa-skin-VI-bg\"><span class=\"color-black\">Blir aldri brent. Blir lettere brun.<\/span><\/div>\r\n                            <\/div>\r\n                            <br>\r\n                            <div class=\"more-info-banner\">\r\n                                <div>\r\n                                    <img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/warifa-communityhealthprofiles.eu\/wp-content\/uploads\/2023\/12\/more-info.png\" alt=\"more info banner\">\r\n                                <\/div>\r\n                                <div>\r\n                                    <p>Anbefalinger og <br>informasjon til innbyggerne<\/p>\r\n                                    <a href=\"https:\/\/warifa-communityhealthprofiles.eu\/no\/myths-and-recommendations-uv-rays-tromso\/\">Klikk her<\/a>\r\n                                <\/div>\r\n                            <\/div>\r\n                            <div class=\"tools-container\">\r\n                                <h3 class=\"mt-30\">Ressurser<\/h3>\r\n                                <a class=\"warifa-green-bg\" href=\"https:\/\/www.who.int\/es\/news\/item\/21-06-2022-sunsmart-global-uv-app-helps-protect-you-from- farene-ved-solen-og-fremmer-folkehelsen\" target=\"_blank\"><div class=\"elementor-icon\"><i aria-hidden=\"true\" class=\"fas fa-external-link-alt\"><\/i><\/div>Sun-Smart UV-app - Verdens helseorganisasjon<\/a>\r\n                                <a class=\"warifa-green-bg\" href=\"https:\/\/www.cancer.eu\/sun-safety-recommendations\/\" target=\"_blank\"><div class=\"elementor-icon\"><i aria-hidden=\"true\" class=\"fas fa-external-link-alt\"><\/i><\/div>Solsikkerhetsanbefalinger - Association of European Cancer League (AECL)<\/a>\r\n                                <a class=\"warifa-yellow-bg\" href=\"https:\/\/www.cancer.org\/es\/cancer\/prevencion-del-riesgo\/sol-y-uv\/danos- ocasionados-por-el-sol.html\" target=\"_blank\"><div class=\"elementor-icon\"><i aria-hidden=\"true\" class=\"fas fa-external-link-alt\"><\/i><\/div>Anbefalinger om sol- og UV-eksponering - American Cancer Society<\/a>\r\n                                <a class=\"warifa-orange-bg\" href=\"https:\/\/www.kreftregisteret.no\/globalassets\/cancer-in-norway\/2022\/cin_report-2022.pdf\" target=\"_blank\"><div class=\"elementor-icon\"><i aria-hidden=\"true\" class=\"far fa-file\"><\/i><\/div>Tall for f\u00f8flekkreft i Norge - Kreftregisteret 2022 [PDF]<\/a>\r\n                            <\/div>\r\n                        <\/div>\r\n                    <\/li>\r\n                    <li>\r\n                        <input type=\"radio\" name=\"tabs_2\" id=\"tab-calidad-aire\" \/>\r\n                        <label for=\"tab-calidad-aire\" role=\"tab\" aria-selected=\"false\" aria-controls=\"panel5\" tabindex=\"5\" >Luftkvalitet<\/label>\r\n                        <div id=\"tab-content-calidad-aire\" class=\"tab-content\" role=\"tabpanel\" aria-labelledby=\"specification\" aria-hidden=\"true\">\r\n                            <h3>Indeks for luftkvalitet<\/h3>\r\n                            <p><strong>Luftforurensning regnes som en av de viktigste risikofaktorene for menneskers helse<\/strong>. For \u00e5 sikre luftkvaliteten, forebygge og redusere helseskader er det n\u00f8dvendig \u00e5 identifisere og m\u00e5le de <strong>viktigste luftforurensende stoffene<\/strong>: inhalerbare partikler (svevest\u00f8v) i to ulike st\u00f8rrelser (PM10 \u00a0og PM2,5), bakken\u00e6rt ozon (O3), nitrogendioksid (NO2) og svoveldioksid (SO2).<\/p>\r\n                            <p>Norge ligger p\u00e5 125\/131. plass i rangeringen av de mest forurensede landene og regionene basert p\u00e5 \u00e5rlig gjennomsnittlig PM2,5-konsentrasjon (\u03bcg\/m\u00b3). Norge er dermed et land med god luftkvalitet og lite PM2,5-forurensning. If\u00f8lge <a href=\"https:\/\/www.iqair.com\/norway\/troms\/tromso\">IQAir-databasen <\/a><strong>er luftforurensningsniv\u00e5et i Troms\u00f8 kommune relativt godt<\/strong>, den gjennomsnittlige luftkvalitetsindeksen er 24 USAQI, og den viktigste p\u00e5viste forurensningen er PM2,5.<\/p>\r\n                            <h3>Hva er det vi puster?<\/h3>\r\n                            <p>For \u00e5 beskytte folks helse mot de negative effektene av luftforurensning har Verdens helseorganisasjon (WHO) fastsatt grenseverdier, kjent som \"WHO Global Air Quality Guidelines\". Byomr\u00e5der har de h\u00f8yeste forurensningsniv\u00e5ene, og de er dermed utsatt for \u00e5 n\u00e5 disse grenseverdiene p\u00e5 grunn av industri og trafikk.<\/p>\r\n                            <p><strong>Svevest\u00f8v<\/strong> (PM2,5) representerer den viktigste luftforurensningen. Dette er sv\u00e6rt sm\u00e5 partikler som kan pustes inn, og jo mindre de er, desto dypere kan de trenge ned i lungene n\u00e5r vi puster. De kan ha alvorlige helseeffekter, blant annet hjerte- og lungesykdommer. Barn, eldre mennesker og personer som lider av hjerte- og lungesykdommer, astma eller andre ikke-smittsomme sykdommer, er mer utsatt for virkningene av PM2,5-eksponering.<\/p>\r\n                            <p>Andre vanlige forurensende stoffer som har overskredet de lovbestemte grenseverdiene er:<\/p>\r\n                            <p><ul>\r\n                                <li><strong>Svevest\u00f8v PM10:<\/strong> forurensende partikler som kan pustes inn, med en diameter p\u00e5 under 10 mikrometer. Partikler p\u00e5 mer enn 2,5 mikrometer (PM2,5) kan bli v\u00e6rende i luftveiene og gi helseproblemer. Eksponering kan gi \u00f8ye- og halsirritasjon, hoste, pustevansker og forverring ave astma. Hyppig og overdreven eksponering for PM2,5 kan f\u00f8re til alvorlige helseskader.<\/li>\r\n                                <li><strong>NO2:<\/strong> Inn\u00e5nding av forh\u00f8yede niv\u00e5er av nitrogendioksid \u00f8ker risikoen for luftveissykdommer. Hoste og pustevansker er vanlige symptomer, men etter lengre tids eksponering kan det oppst\u00e5 mer alvorlige helseproblemer som luftveisinfeksjoner.<\/li>\r\n                            <\/ul><\/p>\r\n                            <h3>Helserisikofaktorer<\/h3>\r\n                            <p><strong>Luftforurensning <\/strong>er den <strong>st\u00f8rste milj\u00f8risikoen for helsen i Europa <\/strong>og en av de viktigste \u00e5rsakene til sykdom og tidlig d\u00f8d. If\u00f8lge de siste beregningene fra Det europeiske milj\u00f8byr\u00e5et (EEA) er det fortsatt svevest\u00f8v (PM2,5) som p\u00e5virker helsen v\u00e5r mest.<\/p>\r\n                            <p>Noen av de vanligste sykdommene og tilstandene knyttet til d\u00e5rlig luftkvalitet er luftveisproblemer som <strong>astma <\/strong>og <strong>kronisk bronkitt, <\/strong>de kan til og med bidra til utvikling av <strong>kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) og kreft<\/strong>. I tillegg kan eksponering for luftforurensende stoffer forverre eksisterende lidelser som allergier. P\u00e5 middels og lang sikt kan d\u00e5rlig luftkvalitet bidra til utvikling av hjerte- og karsykdommer som hjerteinfarkt og slag. National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS) i USA har ogs\u00e5 gjort en rekke unders\u00f8kelser som bekrefter den sterke sammenhengen mellom enkelte ikke-smittsomme sykdommer og kontinuerlig eksponering for forurenset luft.<\/p>\r\n                            <p>Luftforurensning med svevest\u00f8v, nitrogendioksid og ozon er en viktig \u00e5rsak til helseproblemer og sykdom ogs\u00e5 i Norge. <a href=\"https:\/\/www.fhi.no\/en\/he\/hin\/environment\/air-pollution-in-norway---public-he\/?term\">Folkehelseinstituttet <\/a>har ansl\u00e5tt at <strong>mellom 185 og 115 d\u00f8dsfall \u00e5rlig kan tilskrives forurensning fra svevest\u00f8v, dvs finfraksjonen PM2,5 og PM10<\/strong>. Luftkvalitetskriterier og tiltak for \u00e5 redusere veitrafikk og vedfyring er derfor n\u00f8dvendig for \u00e5 redusere luftforurensningsniv\u00e5ene i landet.<\/p>\r\n                            <h3>Luftkvalitetens innvirkning p\u00e5 helsen<\/h3>\r\n                            <p>Noen unders\u00f8kelser har vist at eksponering for luftforurensning er relatert til sykdommer som astma, emfysem og KOLS. I tillegg er forurensende stoffer i luften, som partikler og nitrogen, relatert til utvikling av kronisk bronkitt.<\/p>\r\n                            <p>Kardiovaskul\u00e6r helse p\u00e5virkes ogs\u00e5 av luftkvaliteten. Sm\u00e5 partikler i luften kan ha negativ innvirkning p\u00e5 blod\u00e5renes funksjon og bidra til forkalkning av arteriene. Det er dessuten p\u00e5vist en sammenheng mellom nitrogenoksid, og nitrogen og \u00f8kt risiko for hjernebl\u00f8dning. \u00d8kningen av hjerte- og karsykdommer kan ogs\u00e5 f\u00f8re til lavere niv\u00e5er av lipoprotein med h\u00f8y tetthet (kjent som det gode kolesterolet).<\/p>\r\n                            <p>\u00c5 puste inn d\u00e5rlig luft p\u00e5virker mennesker i alle aldre og av ulik opprinnelse. De som p\u00e5virkes mest av luftforurensning, er imidlertid barn, eldre og gravide. Barn som utsettes for h\u00f8ye forurensningsniv\u00e5er, kan f\u00e5 luftveisinfeksjoner som astma og kognitive problemer. Gravide kan ogs\u00e5 risikere skadelige endringer i blodtrykket og \u00f8kt risiko for for tidlig f\u00f8dsel. I tillegg kan eldre mennesker f\u00e5 nevrologiske problemer, hjertesykdommer og kognitive vansker p\u00e5 grunn av langvarig eksponering for forurenset luft.<\/p>\r\n                            <br>\r\n                            <div class=\"more-info-banner\">\r\n                                <div>\r\n                                    <img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/warifa-communityhealthprofiles.eu\/wp-content\/uploads\/2023\/12\/more-info.png\" alt=\"more info banner\">\r\n                                <\/div>\r\n                                <div>\r\n                                    <p>Anbefalinger og <br>informasjon til innbyggerne<\/p>\r\n                                    <a href=\"https:\/\/warifa-communityhealthprofiles.eu\/no\/myths-and-recommendations-air-quality-tromso\/\">Klikk her<\/a>\r\n                                <\/div>\r\n                            <\/div>\r\n                            <div class=\"tools-container\">\r\n                                <h3 class=\"mt-30\">Ressurser<\/h3>\r\n                                <a class=\"warifa-green-bg\" href=\"https:\/\/www.fhi.no\/he\/folkehelserapporten\/miljo\/luftforureining--i-noreg\/?term=#om-luftforurensning\" target=\"_blank\"><div class=\"elementor-icon\"><i aria-hidden=\"true\" class=\"fas fa-external-link-alt\"><\/i><\/div>Luftforurensning i Norge<\/a>\r\n                                <a class=\"warifa-green-bg\" href=\"https:\/\/luftkvalitet.miljodirektoratet.no\/artikkel\/artikler\/helserad_og_forurensningsklasser\/\" target=\"_blank\"><div class=\"elementor-icon\"><i aria-hidden=\"true\" class=\"fas fa-external-link-alt\"><\/i><\/div>Helser\u00e5d og forurensningsklasser<\/a>\r\n                                <a class=\"warifa-green-bg\" href=\"https:\/\/www.eea.europa.eu\/themes\/air\/country-fact-sheets\/2021-country-fact- sheets\/norway\" target=\"_blank\"><div class=\"elementor-icon\"><i aria-hidden=\"true\" class=\"fas fa-external-link-alt\"><\/i><\/div>Landfaktaark om luftforurensning (Norge) - Det europeiske milj\u00f8byr\u00e5et<\/a>\r\n                                <a class=\"warifa-yellow-bg\" href=\"https:\/\/www.niehs.nih.gov\/health\/topics\/enfermedades\/contaminacion\/index.cfm\" target=\"_blank\"><div class=\"elementor-icon\"><i aria-hidden=\"true\" class=\"fas fa-external-link-alt\"><\/i><\/div>Luftforurensning og helse - Nasjonalt institutt for milj\u00f8rettet helsevern<\/a>\r\n                                <a class=\"warifa-orange-bg\" href=\"https:\/\/www.who.int\/news-room\/fact-sheets\/detail\/ambient-(utend\u00f8rs)-luftkvalitet- og-helse\" target=\"_blank\"><div class=\"elementor-icon\"><i aria-hidden=\"true\" class=\"fas fa-external-link-alt\"><\/i><\/div>Luftforurensning i omgivelsene (utend\u00f8rs) - WHO<\/a>\r\n                            <\/div>\r\n                        <\/div>\r\n                    <\/li>\r\n                    <li>\r\n                        <input type=\"radio\" name=\"tabs_2\" id=\"tab-risk-3\" \/>\r\n                        <label for=\"tab-risk-3\" role=\"tab\" aria-selected=\"true\" aria-controls=\"panel6\" tabindex=\"6\">Andre milj\u00f8faktorer<\/label>\r\n                        <div id=\"tab-content-risk-3\" class=\"tab-content\" role=\"tabpanel\" aria-labelledby=\"description\" aria-hidden=\"false\">\r\n                            <p>I dette avsnittet presenterer vi informasjon om ulike milj\u00f8faktorer som vannkvalitet, temperaturer og sol, inklusive midnattsol, fra 20. mai til 20. juli. hvor sola ikke g\u00e5r under horisonten i Troms\u00f8.  Disse faktorene p\u00e5virker velv\u00e6ren v\u00e5r.<\/p>\r\n                            <h3>Generelt<\/h3>\r\n                            <p>Vannkvaliteten er avgj\u00f8rende for \u00e5 forhindre spredning av sykdommer gjennom vann og garantere at folk f\u00e5r i seg nok v\u00e6ske. Temperaturen har direkte innvirkning p\u00e5 komfort og helse, siden langvarig eksponering for ekstreme temperaturer kan f\u00f8re til heteslag, hypotermi eller forverre eksisterende sykdomstilstander. Endelig kan midnattssol om sommeren og langvarig m\u00f8rke om vinteren p\u00e5virke innbyggernes dagligliv og trivsel.<\/p>\r\n                            <h3>Vann til forbruk<\/h3>\r\n                            <p>Vann fra springen regnes som trygt \u00e5 drikke over hele Norge, ogs\u00e5 i Troms\u00f8 kommune. Norge ligger p\u00e5 andreplass i verden n\u00e5r det gjelder \u00e5 ha den beste og h\u00f8yeste kvaliteten p\u00e5 vann fra springen, og vi beskytter grunnvannet og bruker avanserte systemer for \u00e5 garantere god kvalitet for innbyggerne.<\/p>\r\n                            <p>Myndighetene samler inn pr\u00f8ver fra hundrevis av vannverk for \u00e5 analysere vannbehandlingsmetodene. Vannverkene forsyner en stor del av den norske befolkningen. Mattilsynet har registrert 1500 vannverksanlegg i Norge.<\/p>\r\n                            <p>Vannets hardhet kan variere fra omr\u00e5de til omr\u00e5de, men i de fleste deler av landet str\u00f8mmer det bl\u00f8tt vann gjennom r\u00f8rene. Mykt vann betyr at det inneholder mindre mineraler som kalsium og magnesium, noe som forbedrer smaken og kvaliteten p\u00e5 drikkevannet.<\/p>\r\n                            <p>Selv om vannkvaliteten generelt er god, p\u00e5peker <a href=\"https:\/\/www.fhi.no\/en\/he\/hin\/infectious-diseases\/drinking-water-in-Norway\/?term=\" target=\"_blank\">Folkehelseinstituttet i en offentlig rapport om drikkevann<\/a> at en del av r\u00f8rsystemet, der vannforsyningen ligger, er ganske gammelt og s\u00e5rbart. Siden drikkevannsledningen vanligvis ligger i samme gr\u00f8ft som avl\u00f8psledningen, som ogs\u00e5 kan lekke, er det fare for forurensning ved lekkasje eller reparasjoner. Utskifting og reparasjon av d\u00e5rlige r\u00f8rledninger g\u00e5r ganske sakte, slik at problemet med forurenset drikkevann sannsynligvis vil \u00f8ke i \u00e5rene som kommer. I tillegg kan store nedb\u00f8rsmengder, flom og jordskred som f\u00f8lge av klimaendringene \u00f8ke risikoen for skader p\u00e5 r\u00f8rledninger.<\/p>\r\n                            <h3>Temperatur<\/h3>\r\n                            <div class=\"text-image-right\">\r\n                                <div>\r\n                                    <img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/warifa-communityhealthprofiles.eu\/wp-content\/uploads\/2023\/11\/termometro.png\" alt=\"term\u00f3metro\">\r\n                                <\/div>\r\n                                <div>\r\n                                    <p>Troms\u00f8 har et subarktisk klima, med kalde vintre og kj\u00f8lige somre. P\u00e5virkningen fra havet og Golfstr\u00f8mmen gj\u00f8r imidlertid at  temperaturene om vinteren ikke n\u00e5r for lave verdier. P\u00e5 de kaldeste nettene i l\u00f8pet av \u00e5ret synker temperaturen vanligvis til ca. -14 \u00b0C, og den kaldeste rekorden er -20 \u00b0C.<\/p>\r\n                                    <p>Til gjengjeld kommer sn\u00f8en ofte og noen ganger i store mengder. Troms\u00f8 er sv\u00e6rt sn\u00f8rik. Den maksimale sn\u00f8dybden n\u00e5s ofte i april.<\/p>\r\n                                    <p>Sommeren er kj\u00f8lig, vanligvis med hyppige regnskyll, men det er ogs\u00e5 noen behagelige perioder med temperaturer opp mot 18-20 \u00b0C. I de siste sommerperiodene har Troms\u00f8 opplevd h\u00f8yere temperaturer, enkelte dager opp mot 30 \u2103. Dette skyldes f\u00f8rst og fremst den globale oppvarmingen, som if\u00f8lge WHO er blitt en verdensomspennende helsetrussel i det 21. \u00e5rhundre.<\/p>\r\n                                <\/div>\r\n                            <\/div>\r\n                            <br>\r\n                            <div id=\"TT101802ca5\"><\/div><script type=\"text\/javascript\" src=\"https:\/\/en.tutiempo.net\/s-widget\/full\/101802\/ca5\/100\"><\/script><br>\r\n                            <p>Ekstreme temperaturer - b\u00e5de varme og kulde - kan potensielt forverre allerede eksisterende helsetilstander, s\u00e6rlig n\u00e5r det gjelder hjerte- og karsykdommer og luftveisproblemer. For eksempel viser resultatene fra en <a href=\"https:\/\/www.researchgate.net\/publication\/346642558_A_Statistical_Study_to_Analyze_the_Impact_of_External_Weather_Change_on_Chronic_Pulmonary_Infection_in_South_Norway_with_Machine_Learning_Algorithms\" target=\"_blank\">studie<\/a> som analyserte virkningen av ytre v\u00e6rforandringer p\u00e5 kroniske lungeinfeksjoner i S\u00f8r-Norge, at det er en sammenheng mellom lufttemperaturer og pasientenes tilstand.<\/p>\r\n                            <p>Det er s\u00e6rlig vinterm\u00e5nedene med kalde temperaturer som p\u00e5virker lungefunksjonen og risikoen for forverringer. Mange KOLS-pasienter forteller for eksempel at kaldere temperaturer kan forverre symptomene p\u00e5 grunn av \u00f8kt belastning p\u00e5 luftveiene. Forkj\u00f8lelses- og influensavirus kan ogs\u00e5 forverre KOLS-symptomene.<\/p>\r\n                            <h3>Midnattssol og polarnatt<\/h3>\r\n                            <p>Midnattssol er et naturfenomen som forekommer nord for polarsirkelen.  . Troms\u00f8 er en moderne kommune med mye kunstig lys, noe som kan bidra til at s\u00f8vnm\u00f8nsteret er ganske stabilt gjennom hele \u00e5ret.<\/p>\r\n                            <div class=\"more-info-banner\">\r\n                                <div>\r\n                                    <img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/warifa-communityhealthprofiles.eu\/wp-content\/uploads\/2023\/12\/more-info.png\" alt=\"more info banner\">\r\n                                <\/div>\r\n                                <div>\r\n                                    <p>Anbefalinger og <br>informasjon til innbyggerne<\/p>\r\n                                    <a href=\"https:\/\/warifa-communityhealthprofiles.eu\/no\/myths-and-recommendations-other-enviromental-factors-tromso\/\">Klikk her<\/a>\r\n                                <\/div>\r\n                            <\/div>\r\n                            <div class=\"tools-container\">\r\n                                <h3 class=\"mt-30\">Ressurser<\/h3>\r\n                                <a class=\"warifa-green-bg\" href=\"https:\/\/uit.no\/research\/tromsostudy\" target=\"_blank\"><div class=\"elementor-icon\"><i aria-hidden=\"true\" class=\"fas fa-external-link-alt\"><\/i><\/div>\u2022\tTroms\u00f8unders\u00f8kelsen - Norges mest omfattende og mest deltakende befolkningsstudie som gir viktig kunnskap om helse og sykdom for \u00e5 bidra til bedre pasientbehandling. https:\/\/uit.no\/research\/tromsoundersokelsen<\/a>\r\n                            <\/div>\r\n                        <\/div>\r\n                    <\/li>\r\n                <\/ul>\r\n            <\/div>\r\n        <\/div>\r\n    <\/div>\r\n<\/div>\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<div class=\"elementor-element elementor-element-547102de e-flex e-con-boxed e-con e-parent\" data-id=\"547102de\" data-element_type=\"container\" data-settings=\"{&quot;background_background&quot;:&quot;classic&quot;}\">\n\t\t\t\t\t<div class=\"e-con-inner\">\n\t\t\t\t<div class=\"elementor-element elementor-element-31d2b333 elementor-widget elementor-widget-image\" data-id=\"31d2b333\" data-element_type=\"widget\" data-widget_type=\"image.default\">\n\t\t\t\t<div class=\"elementor-widget-container\">\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"80\" height=\"81\" src=\"https:\/\/warifa-communityhealthprofiles.eu\/wp-content\/uploads\/2023\/08\/ico-contact.png\" class=\"attachment-full size-full wp-image-146\" alt=\"\" \/>\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<div class=\"elementor-element elementor-element-52030dba elementor-widget elementor-widget-text-editor\" data-id=\"52030dba\" data-element_type=\"widget\" data-widget_type=\"text-editor.default\">\n\t\t\t\t<div class=\"elementor-widget-container\">\n\t\t\t\t\t\t\t<p style=\"margin-bottom: 5px;\">Do you have a question or feedback about WARIFA?<\/p>\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<div class=\"elementor-element elementor-element-6342ef0d elementor-align-center elementor-widget elementor-widget-button\" data-id=\"6342ef0d\" data-element_type=\"widget\" data-widget_type=\"button.default\">\n\t\t\t\t<div class=\"elementor-widget-container\">\n\t\t\t\t\t\t\t<div class=\"elementor-button-wrapper\">\n\t\t\t\t\t<a class=\"elementor-button elementor-button-link elementor-size-sm\" href=\"https:\/\/www.warifa.eu\/contact\/\" target=\"_blank\">\n\t\t\t\t\t\t<span class=\"elementor-button-content-wrapper\">\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t<span class=\"elementor-button-text\">CONTACT US<\/span>\n\t\t\t\t\t<\/span>\n\t\t\t\t\t<\/a>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Troms\u00f8 Troms\u00f8 er en kommune i Troms fylke i Nord-Norge som ligger 350 kilometer nord for polarsirkelen, p\u00e5 69 grader nord, samme breddegrad som Sibir og det nordlige Alaska. Den dekker et ganske stort geografisk omr\u00e5de (2521 kvadratkilometer) og er det st\u00f8rste byomr\u00e5det i landsdelen. St\u00f8rstedelen av befolkningen bor konsentrert i Troms\u00f8 sentrum og forstedene &hellip;<\/p>\n<p class=\"read-more\"> <a class=\"\" href=\"https:\/\/warifa-communityhealthprofiles.eu\/no\/tromso\/\"> <span class=\"screen-reader-text\">Troms\u00f8<\/span> Les mer &raquo;<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"site-sidebar-layout":"no-sidebar","site-content-layout":"page-builder","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"disabled","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"disabled","footer-sml-layout":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","footnotes":""},"class_list":["post-1625","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/warifa-communityhealthprofiles.eu\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1625","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/warifa-communityhealthprofiles.eu\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/warifa-communityhealthprofiles.eu\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/warifa-communityhealthprofiles.eu\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/warifa-communityhealthprofiles.eu\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1625"}],"version-history":[{"count":42,"href":"https:\/\/warifa-communityhealthprofiles.eu\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1625\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2213,"href":"https:\/\/warifa-communityhealthprofiles.eu\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1625\/revisions\/2213"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/warifa-communityhealthprofiles.eu\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1625"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}